Gjennom hele min oppvekst var det mor Alfhild som forsynte hele familien med lefser til jul, i tillegg til mange andre som også hadde årlig bestilling inne. Mor hadde eget bakerom hvor hun laget lefsene og jeg kan ennå se henne for meg der hun står omgitt av en melglorie ved bakstebordet, høre lyden av kjevlets rytmiske lyder under mors kyndige bevegelser, kjenne lukten av nystekt lefse. Jeg kunne sitte slik i timevis og se på. Det var jul når mor bakte lefser. Og hvilken glede når det var ei lefse som ble litt mislykket, da visste jeg at det ble en ekstra prøvesmaking 🙂

Det er noen år siden mor gikk bort, men lefsetradisjonen har blitt holdt i hevd, gjennom mamma. Hun har gjennom årene fått like godt lag med kjevlet som mor hadde, og selv om hun hvert år tviler like mye på om deigen er passe, og om hun vil få det til, ja så er det alltid ubegrunnet – lefsene til mamma er like nydelig som mors brukte være 🙂

Mor Alfhild brukte bake både Snarlefse og Gnikkalefse, den siste varianten er det mer arbeid med, men så er den også en skikkelig festlefse. Vi brukte også bake begge varianter før, men de siste årene har vi stort sett bare bakt Snarlefse.

Her skal jeg dele oppskriften på mor Alfhilds Snarlefseoppskrift med dere. (Legger oppskriften på Gnikkalefse ut på egen post). Det kan være en liten kunst med lefsebakst, men husk at det er bare prøving og feiling som skal til – for å gjøre mester.

Ingredienser til Alfhilds snarlefser:

1 liter melk (helst kulturmelk eller kefir)

1 kopp smør

1 kopp farin

2 ss hjortetakksalt

Mel til passende deig

Smurning:

1 kg sukker

500 gr smør

kanel etter smak

Noen skiver fløtemysost

Fremgangsmåte: Begynn med melken (vi bruker alltid kulturmelk), ha så i det smelta avkjølte smøret, deretter farin, hjortetakksalt og hvetemel. Arbeid deigen sammen med lette bevegelser. Deigen skal være passe, det vil si, den skal henge sammen når man kjevler og det skal ikke være slik at den siger sammen når man skal løfte lefsen over til steketakke eller plate. Gjør den det er deigen for løs og da må du ha i mer mel. Er du redd for at deigen er for løs kan det kanskje være et tips og gjøre en liten test på litt av deigen før du triller alle sammen ut til emner 🙂

Når deigen er passe deler du den opp til passende emner, klapper de rund og legger de på meldrysset underlag for å hvile en liten stund. Slå på lefsetakken (eller steikovn dersom du skal steike i den), og når plata er varm er du klar for å gå i gang med kjevling av lefsene.

Steik lefsene til de begynner å boble på oversiden. Dersom de blir brun under før de begynner og boble har du for sterk temperatur på takken. Lefsene er klar for å tas av takken når de begynner å få en anelse brune flekker på undersiden. De skal kun steikes på den ene siden. Legg lefsen med steikesiden ned på f. eks. et steikebrett fra komfyren imens du steiker neste. Før den neste er klar til å bli tatt av takken legger du den første under steikebrettet, med et klede over. Slik gjør du til alle lefsene er steikt.

Da er det klart for å lage smurning, den består av smør, sukker, kanel og fløtemysost. Oppskriften er bare cirka, men vi bruker lage av en kilo sukker, 500 gram smør, kanel til passe smak, og så mye fløtemysost at vi kjenner den myke ostesmaken. Dersom smøret er hard kan du godt sette kjelen med hele smurningen på komfyren en liten stund imens du passer på at det ikke blir flytende. (Dersom det skulle bli det må du sette kjelen i kaldt vannbad til det tykner).

Når smurningen er klar tar du stabelen med lefser (legg stekebrettet oppå) og snur hele stabelen rundt slik at steikesidene blir liggende opp og klar for å smøres. Smør hele lefsen, brett to ender mot hverandre og ha litt smurning på slik at lefsen henger sammen når du bretter en gang til slik at brettene ligger kant i kant. Der har du din første lefse 🙂

De mislykka lefsene spiser vi til kaffen innimellom lefsebakingen. Og hender det at det ikke blir noen mislykka, ja så tar vi en lefse eller to for å spise uansett 😀