Noen ganger er det enkle ofte det beste! Slik er det bare!

– Og det enkle måltidet dukker som regel opp fra det faktum at man ikke har forberedt det!  Som når jeg og ungene tok en isfisketur på sparket, for å fylle dagen med en morsom uteaktivitet.  Timene fløy av sted med boring av hull i isen og skravling. Men, ikke så mye som et napp.

Akkurat når vi var som mest blåfrossen og på tur til å dra opp bruket, da var det at fisken beit på.

Med kalde fingre blei snøret dratt opp, og så velsignet jeg følte meg når størrelsen på torsken viste seg å være såpass at jeg kunne føye ungene som fra seg av glede forlangte at det skulle være fisk til middag – med en gang vi var tilbake på hytta.

Og når ungene, som vanligvis ikke roper høyt at de vil ha fisk, ber om det, JA da skal de få det 😀 (Særlig etter som de opprinnelig hadde forlangt taco til middag da vi handlet inn før hytteturen).

Med enda mer blåfrosne fingre skar jeg filet og skylte fisken i ishullet før jeg begav meg inn i varmen på hytta, hvor to sultne unger allerede har benket seg rundt bordet og ivrig venter på middag.

Jeg lurte på hva jeg skulle finne på å lage, vi hadde ikke akkurat bunkret tilbehør til fiskemiddag…… men, en løk hadde jeg, og smør og krydder var det nok av i skapet. Ja det måtte bli enkelt.

Fisken blei skjært i porsjonsstykker, vendt i mel, salt og pepper, og stekt i pannen til den akkurat var gjennomstekt. Det luktet vidunderlig!

Når fisken var ferdig surret jeg løken akkurat passe gylden og blank, og la den i midten av fatet fylt med stekt fiskefilet.

Ungene spiste! Og som de spiste! Det ene fiskestykket etter det andre.

Jeg rakk akkurat få meg et stykke, da var det tomt. Selv om jeg fortsatt var sulten kjente jeg en utrolig stor glede – en glede over å kunne nyte nuet, det enkle og uinnpakkede.

Vi fanget den selv, vi laget den selv og vi spiste den selv. For en lykke!