Løvetann er etter manges syn et problematisk ugress i hagen, men dersom man begynner å bruke planten til mat og drikke, kan forholdet endre seg til at man med glede ser disse gule hodene stikke opp av jorden på forsommeren.

Alt på løvetann kan nyttes, og spises, både blomster, blader og røtter. Og planten er rik på både C-vitamin, B-vitamin, kalium, jern og andre mineraler.

Løvetann vokser stort sett over hele verden, og kom til Norge på 1700-tallet. Den liker seg godt på kulturmark, og i min hage er den først og fremst å finne der hvor jordsmonnet er rikt.

Jeg lar løvetanna få vokse på alle steder hvor jeg ikke trenger luke de vekk for at de ikke skal fortrenge andre planter jeg vil ha i mine blomster- og grønnsaksbed.

Grunnen for at jeg ikke luker de vekk, er at jeg ønsker å bruke plantene. Blomstene bruker jeg til sirup og saft, og bladene i salat og til te. For noen år siden laget jeg også vin av blomstene, dette ble en hvitvin. Kanskje prøver jeg meg på vinlegging igjen, dersom jeg på nytt får tilgang på slike store mengder løvetannblomster som krevdes for produksjon.

Røttene blir oftest brukt i stuinger og supper, og under krigen ble de også brukt som kaffeerstatning.

Løvetann er kjent for å være et mildt styrkemiddel, som også virker urindrivende og rensende på kroppen.

Det er ikke noen kjente bivirkninger fra løvetann, men melkesaften som er i selve stengelen kan gi irritasjon dersom man får den på huden. Stengelen blir ikke brukt til mat.

Oppskrift Løvetannsaft

Oppskrift Løvetannsirup

Latin: Taraxacum officinalis