Løpstikke – En krydderurt med kulinariske muligheter

Det er nå 28 år siden vi flyttet her vi bor, og samme sommer kom en nabo med innflyttergave, en liten plante hun kalte KJÆRLIGHETSURT, og med glimt i øyet fortalte at den bar sitt navn med rette. Hvor vidt dette er en urt som fremmer det erotiske vet jeg ikke, men dette er i alle fall en fantastisk krydderurt jeg anbefaler alle å ha i hagen sin.

Løpstikker på rekke og rad. Den nærmeste er «morplanten», den har gitt opphav til mange nye planter.

Løpstikken har siden dag en stortrivdes i hagen vår på 69 grader nord, og rota har blitt delt utallige ganger, både fordi jeg har ønsket å ha den flere steder, og fordi venner og bekjente har ønsket å få en rot til hagen sin. Jeg har også vernet ekstra om denne planten siden vi fikk den i gave, og på grunn av at løpstikke er en kulturplante som har blitt dyrket i flere hundre år, også her i Norge.

Planten er ikke kravstor, den vokser like godt i sand som i jord, men den trenger ekstra næring tidlig på våren, og hos meg får den hønsegjødsel, og gjerne også en liten topping av kukompostjord.

Løpstikken kommer tidlig på våren, og er en av de første plantene som titter opp av jorda her hos oss, og allerede i begynnelsen av juni kan vi høste av den. Løpstikken står fin gjennom hele sommeren, men hvis den står for tørt blir bladene fort gul, og den kan miste spensten. Er man ikke glad i å drive med vanning kan det være en fordel å plassere den på et sted hvor den står i halvskygge, og jorden ikke lett tørker ut.

Jeg har brukt å lage nye planter ved deling av rota, men det er også mulig å så nye planter fra frø, men dette har jeg personlig ikke prøvd.

Hos meg blir den eldste planten min rundt 2,5 meter i løpet av sommeren, de andre kommer tett på. Utpå sesongen får planten små gule blomster.

Duften og smaken av løpstikke er til sammenligning som selleristang, og den er ypperlig til ulike retter, og som smakstilsetter. Jeg bruker helst de yngste stilkene og bladene til matlaging, de smaker gjerne mildere enn de grovere bladene, og jeg kan ha større mengde i mat. De grovere bladene kan også bli litt bitre på smak. Men, når det er sagt, det er ikke noe i veien for å høste av løpstikken frem til vinteren tar den, for dette er en urt som er absolutt verdt å høste og bruke mye av.

Forøvrig kan også rota til løpstikke brukes, den sies å være sterkt vanndrivende.

For å ta vare på urten gjennom vinteren kan man fryse den frisk for matlaging, eller tørke den ved svak varme for at den ikke skal miste sine gode virkestoffer. Tørket kan løpstikke blant annet brukes som smakstilsetning i mat og sauser, og til te.

Ønsker du å lære mer om løpstikke og alle dens nyttige egenskaper kan jeg anbefale nettsiden http://www.rolv.no

Jeg kommer etter hvert til å legge linker på denne posten med oppskrifter hvor løpstikke er brukt.

En solrik og varm forsommer i nord har gjort at løpstikken i hagen allerede har fått noen litt solsvidde blader, men den er en barsking og tåler mye, både av sol, regn og kaldt vær.

Løpstikkes latinsk navn er Levisticum officinale. Her i Norge kalles den ofte kjærlighetsurt, noe som nok har sitt opphav i at urten ofte har vært omtalt som et afrodisiakum for både mennesker og dyr gjennom århundrer. Hvor vidt den erotiske virkningen er dokumentert eller ikke, vet jeg ikke. Men, at krydderurten er en fantastisk plante som kan gi mange kulinariske muligheter i bruk på kjøkkenet, det er helt sikkert.

God hagedag!

Legg igjen en kommentar