Denne planten er rett og slett uimotståelig, og har blitt en sånn plante jeg bare må ha i hagen min hvert år.

Blodbeger (Rhodochiton trosanguineum) er en nydelig slyngplante som kan bli flere meter lang iløpet av en sommersesong. Planten dyrkes i potte, og den trenger støtte. Blodbeger er flereårig, men tåler ikke frost.

Blodbeger er en relativt dyr plante å kjøpe inn, tror jeg har betalt rundt 400 kroner når jeg har kjøpt de på hagesenter. Forleden år bestemte jeg meg for å ta frø fra planten jeg hadde kjøpt, slik at jeg kunne så selv, og gjerne få mer enn en plante hvis jeg kunne lykkes. Og lykkes gjorde jeg, og jeg kommer definitivt til å fortsette så blodbegerfrø.

Frøene til blodbeger dannes i små «ballonger» inni blomsten, og hver slik frøballong inneholder flere titalls frø.

Jeg plukker frøballongene når de har utviklet seg, og før de blir så tørre at de sprekker. Etter hvert som de har modnet samler jeg de i frøposen min. Hvis man rister forsiktig på den struttende frøballongen hører man lyden fra frøene, da er de klar for å høstes. Men OBS, pass på, hvis frøballongen er tørr sprekker den lett, og frøene ristes ut før du vet ordet av det.

Noen velger å så frøene allerede når de er høstet, i oktober/november, etter som blodbeger har lang spiretid. Men jeg har sådd i januar, og det har gått helt greit. Plantene er stor og klar for utplanting når sommeren kommer

Så frø fra blodbeger

Jeg sår i vanlig såjord, og som oftest bruker jeg en plastboks eller annet egnet, hvor jeg først har laget dreneringshull i bunnen. Jeg fyller jord i boksen, og presser ned jorden slik at såflaten blir jevn. Deretter fukter jeg jorden godt, og strør frøene jevnt utover. Frøene trenger ikke dekkes etterpå, men jeg har et tynt lag vermiculit over, mest for å holde på fuktigheten.

Vermiculit fås kjøpt på hagesentrene.

Jeg bruker å legge plast over, for å holde på fuktigheten. Man kan også sette sådden i minidrivhus, eller i en plastkasse med lokk.

Sådden har jeg hatt under ekstra belysning, og i fjor spirte frøene etter cirka 14 dager. Stort sett alle frøene jeg hadde sådd spirte, men til tross for stor spireevne, de vokste utrolig sakte.

Først i begynnelsen av mars startet plantene å vokse riktig mye i lengden og da var det klart for å prikle. Etter prikling kom noen av plantene i stur, og det tok en stund før de startet å vokse igjen, men de fleste tålte overgangen helt greit.

Plantene ble pottet om et par ganger utover våren, og de fikk klatrepinner (det var nok å bruke grillpinner i starten) når de begynte å slynge seg. Plantene ble herdet før de fikk komme ut for godt på sommeren.

Jeg gjorde et forsøk med og la en plante henge i ampel, for å slynge seg nedover. Hos meg var det ingen suksess, den vokste lite og ble etter hvert puslete. Jeg valgte utpå sommeren å gi den klatrestativ og det var helt åpenbart for meg at planten hele tiden hadde savnet å klatre oppover.

Min erfaring er at blodbeger kan plasseres både i sol og halvskygge, Jeg har til og med hatt en plante stående i nord, hvor den kun fikk sen kveldssol (og midnattssol), og den trivdes bedre enn de som sto i full sol.

Plantene har ikke fått ekstra næring før etter de er priklet om, da har jeg gjødslet med gullvann (noe de helt åpenbart har likt best), og ellers gjødselvann. Jeg har gjødslet en gang i uken gjennom vekst og blomstringsperioden.

I høst tok jeg inn to blodbeger for overvintring. Jeg har ikke prøvd dette før, og er spent på hvordan det har gått. Akkurat nå ser de helt ranglig ut, men jeg skal snart ta de frem fra dvalen, og da lager jeg et eget blogginnlegg om dette.